Rødgrønn har også bismak for meg

Hvis det er noe jeg liker og respekterer i Norge, så er det ideologien om muligheten for et godt liv for alle. Ideen om at vi alle passer på felleskapet. Utdanning for alle, helsetjenester for alle, og ideen om et system som tar deg imot når livet viser sitt stygge fjes. Ikkke minst, at alle de som kan jobbe bidrar for felleskapets beste.

Likevel, jobber jeg i en friskole som ble stiftet for snart tjue år siden av noen foreldre som ville ha et alternativt til den norske offentlige skole. Den skolen jeg jobber i ble etablert på lovlig viss, og selv om vi har slittet gjennom årene med å ha alle sysakene på plass, så jobber vi kontinuerlig og lidenskapelig med samme formål som offentlige norske skoler: elevenes beste.

Vi er en relativt liten skole med 195 elever fra første til 10. trinn. Vi har utenlandske elever, halv norske elever, og helnorske elever. Foreldre og elever søker seg inn til skolen vår av ulike årsaker.

Jeg jobber med lærere, assistenter og ledere med forskjellige bakgrunn, og den beste og korteste måten jeg kan finne å beskrive dem på er at de er profesjonelle, engasjerte, dedikerte og de brenner for det de driver med.

I år ble det regjeringsskifte fra blått til rødgrønt. Det er bra, syntes jeg til å begynne med, men begeistringen har fått en bitter smak når jeg leser om kutt i statlig støte til allerede eksisterende og etablerte private barnehager og skoler. En gang til ser jeg med sorg or irritasjon at politikerne tar beslutninger ut av prinsipp, og med det som ser ut som mangel på innsyn i konsekvensene av deres avgjørelser. Til våre skoler og barnehager kommer barn som bor i Norge, og som dermed har samme rettigheter som barn som går på offentlige barnehager og skoler. De har fått seg venner, og har blitt kjent og trygge på de voksne som jobber der. Kuttene gjør jobben vår vanskeligere og i verste fall de som kommer til å bli rammet av det er barna. Hva er hensikten med å gjøre driften av private barnehager og skoler vanskeligere? Hva er budskapet? Hva er ønsket? At vi stenger ned? Hvor skal alle de barna som kommer til oss gå til?

Det jeg skulle ønske er at politikerne som frynser på nesa med tanke på skolene som vår tar seg byrden om å besøke oss. Det hadde vært fint at de ser hver lille og mellomstor menneske som hver dag kommer til oss for å lære, for å bli sett og bli tatt vare på. At de ser hvor hardt vi jobber for å tilby det beste vi kan til elevene våre, og at de ser at vi har nok av utfordringene også. I alle de årene jeg har jobbet i lille friskolen vår har jeg aldri sett en nyrsgjerrig politiker sette fot hos oss.

Er jeg naiv eller selvmotsigende når jeg tror og støtter en regjering fra venstre sida men samtidig ønsker å ha bedre råd og dermed vilkår i lille friskolen vår?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s